Redegjørelse etter åpenhetsloven
Regnskapsåret 2025
Konsernredegjørelse for Kverneland Bil Holding AS som omfatter datterselskapene Kverneland Bil AS(org.nr. 977 047 684)
og
Kverneland Bil Vest AS
(org.nr. 975 941 264)
1. Innledning
Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheten håndterer dette. Loven pålegger Kverneland Bil å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, og å offentliggjøre en årlig redegjørelse for disse vurderingene.
Denne redegjørelsen avgis av Kverneland Bil Holding AS som morselskap og dekker konsernet samlet, herunder datterselskapene Kverneland Bil AS og Kverneland Bil Vest AS. Kverneland Bil Holding AS eier 100 % av begge datterselskapene. Den beskriver hvordan konsernet er organisert og hvilke retningslinjer og rutiner vi har, hvilken risiko vi har avdekket i egen virksomhet og leverandørkjede, og hvilke tiltak vi har iverksatt eller planlegger for å håndtere denne risikoen.
Arbeidet er forankret i selskapets styre og ledelse. Styret har behandlet og godkjent redegjørelsen, og den oppdateres minst én gang i året.
2. Selskapets organisering og driftsområde
Kverneland Bil er en av de større aktørene i bilbransjen i Norge. Selskapet ble stiftet i 1921 og har lang erfaring som bilforhandler og serviceleverandør. Hovedkontoret ligger på Bilhuset på Forus, og selskapet har bilanlegg i Bergen, Haugesund, Odda, Forus, Bryne, Kvinesdal, Lyngdal, Mandal og Kristiansand. På disse stedene fører selskapene bilmerkene Ford, Volvo, Polestar, MG og Zeekr.
I 2022 etablerte Kverneland Bil et 50/50-eierskap sammen med Autostrada gjennom Volvo Car Stor-Oslo, som har tre bilanlegg i Oslo. Volvo Car Stor-Oslo er ikke omfattet av denne redegjørelsen, ettersom Kverneland Bil ikke har bestemmende innflytelse over selskapet. Kverneland Bil Holding AS er morselskapet i konsernet, og kjernevirksomheten er nybil- og bruktbilsalg, verksted/service og ettermarked.
Ved utgangen av 2025 hadde konsernet 390 ansatte. Innkjøp av varer og tjenester skjer fra 2 007 leverandører, fordelt på bilimportører, dele-leverandører og leverandører av driftsnære tjenester (blant annet dekk, bilpleie, verkstedforbruk, transport og renhold).
3. Retningslinjer, rutiner og forankring
Kverneland Bil har etablert en fast metodikk for arbeidet med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Ansvaret er forankret slik:
- Styret har det overordnede ansvaret, behandler den årlige redegjørelsen og fastsetter retningslinjer.
- Ledelsen har ansvaret for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og iverksette tiltak i den daglige driften.
- Operativt ansvar for oppfølging av leverandører og dokumentasjon er lagt til Innkjøp, HR og Finans.
Selskapet har følgende styrende dokumenter og rutiner som understøtter arbeidet:
- Retningslinjer for taushetsplikt, etikk og integritet – forventninger til ansvarlig opptreden internt.
- Varslingskanal der ansatte og eksterne kan melde fra om kritikkverdige forhold.
- Rutine for å motta og besvare informasjonskrav fra allmennheten etter åpenhetsloven § 6 (se punkt 8).
4. Slik gjennomfører vi aktsomhetsvurderingene
Aktsomhetsvurderingene følger de seks trinnene i OECDs modell: forankring av ansvarlighet, kartlegging og vurdering av risiko, prioritering og tiltak, oppfølging, kommunikasjon, og gjenoppretting der det er aktuelt. Arbeidet tar utgangspunkt i selskapets hovedprosesser for kjernevirksomheten salg og service, og dekker både egen virksomhet og leverandørleddet.
For 2025 startet arbeidet med å sammenstille en oversikt over selskapets leverandører basert på faktiske utbetalinger i perioden. Av totalt 2 007 leverandører prioriterte en arbeidsgruppe et utvalg på 17 leverandører for nærmere undersøkelse. Utvalget ble gjort ut fra en risikovurdering der vi vektla bransjerisiko, geografi, type vare eller tjeneste, og hvor stor påvirkningsmulighet Kverneland Bil reelt har overfor leverandøren.
Til de prioriterte leverandørene sendte vi et spørreskjema om deres arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold. Svarene ble sammenstilt og sammenlignet med tidligere innhentede data for å følge utviklingen over tid. For store leverandører som selv er omfattet av åpenhetsloven og gjennomfører egne aktsomhetsvurderinger, legger vi deres vurderinger til grunn fremfor å duplisere arbeidet.
5. Risiko vi har avdekket
Risikoen for negative konsekvenser er størst i leverandørkjeden, ikke i egen virksomhet i Norge. Egen virksomhet er underlagt norsk arbeidsmiljølovgivning, og vi vurderer risikoen for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold internt som lav. I leverandørkjeden har vi prioritert følgende områder, med tilhørende vesentlig risiko:
- Dekk og dekkservice: råvareutvinning (naturgummi) og produksjon i Sørøst-Asia, med risiko knyttet til arbeidsforhold, lønn og helse/sikkerhet i tidlige ledd av kjeden.
- Vask, renhold og bilpleie: renhold er en kjent norsk risikobransje med fare for sosial dumping, lave lønninger og useriøse underleverandører.
- Skade og lakk: HMS- og kjemikalieeksponering, samt risiko for bruk av useriøse aktører i deler av verdikjeden.
- Transport og logistikk: lønns- og arbeidsvilkår for sjåfører, herunder risiko knyttet til kabotasje og sosial dumping.
- Bildeler og elektronikk: utvinning av mineraler og produksjon i lavkostland, med risiko for brudd på arbeidstaker- og menneskerettigheter langt nede i kjeden, der vår direkte påvirkning er begrenset.
6. Faktiske negative konsekvenser
Gjennom leverandøroppfølgingen i 2025 har vi ikke avdekket faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold. Vi har heller ikke mottatt informasjonskrav eller varsler fra eksterne interessenter som viser til konkrete hendelser i perioden.
Selv om det ikke er avdekket konkrete brudd, innebærer den kartlagte risikoen (punkt 5) at vi fortsetter å følge opp leverandører systematisk. Fravær av påviste brudd er ikke det samme som fravær av risiko.
7. Tiltak og forventede resultater
På bakgrunn av kartleggingen har vi iverksatt eller planlagt følgende tiltak:
Iverksatte tiltak i 2025
- Risikobasert kartlegging av leverandørkjeden og prioritering av de mest risikoutsatte leverandørene.
- Utsending av spørreskjema til prioriterte leverandører for å innhente dokumentasjon på deres arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Planlagte tiltak
- Innarbeide krav til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i standard innkjøps- og leverandøravtaler.
- Følge opp leverandører som ikke har svart eller har svart mangelfullt, og vurdere tiltak ved manglende forbedring.
- Gjennomføre årlig oppdatering av risikokartleggingen og øke andelen leverandører som besvarer kartleggingen.
Forventede resultater
Tiltakene skal gi bedre oversikt over risiko i leverandørkjeden, tydeligere krav til leverandørene og økt etterlevelse over tid. Vi måler effekt blant annet gjennom svarandel på kartleggingen, andel leverandører med dokumenterte retningslinjer, og antall avvik som følges opp og lukkes.
8. Rett til informasjon
Enhver har etter åpenhetsloven § 6 rett til å be om informasjon om hvordan Kverneland Bil håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser. Vi besvarer slike henvendelser skriftlig og uten ugrunnet opphold, og senest innen tre uker. Bruk kontaktskjemaet nederst på åpenhetsloven-siden på kvernelandbil.no.
9. Publisering
Redegjørelsen er tilgjengelig på www.kvernelandbil.no, og det er videre opplyst i årsberetningen hvor den er offentliggjort. Redegjørelsen oppdateres innen 30. juni hvert år, og ellers ved vesentlige endringer.
Godkjenning
Redegjørelsen er behandlet, godkjent og signert av styret i Kverneland Bil Holding AS i tråd med regnskapsloven § 3-5. Selskapet har ikke daglig leder.
Sandnes, 30. juni 2026
Ådne Kverneland
styrets leder
Gard Å. Kverneland
styremedlem
Ådne S. Jelsa
styremedlem
Ingebjørg S. Folgerø
styremedlem
Øystein Herland
styremedlem
